Hei..

I dag hadde vi tentamen.Tankene mine datt bort på døden i en stund før jeg fikk startet.Jeg hadde også
en drøm i natt,der jeg drømte at jeg hadde fortalt sosiallæreren når datoen var, og at jeg valgte og utføre planene
på skolen den datoen! Når jeg våknet var jeg livredd for at jeg faktisk hadde sakt når datoen var,men det har jeg ikke.
Tilbake til tentamenen,jeg skrev en stil som jeg kanskje angrer litt på nå.Den handlet om en 15år gammel jente som
hadde vert gjennom mye slitsomt i sitt liv.Hun hadde fått diagnosene angst og alvorlig depresjon.Gjennom den tøffe tiden
hadde hun skrevet en dagbok om sine dypeste tanker.Og fortellingen ender til slutt med en dato, og selvmord.Føler historien
ble litt for detaljert,og er nå redd for tilbakemelding på stilen.Hvordan vil læreren min reagere på denne stilen?
Jeg har skrevet en stil før angående selvskading,og da fikk jeg en kommentar tilbake at det hørtes så innlevende ut,om jeg
skulle ha opplevd det selv og at det var troverdig.Så hva vil hun si når jeg har skrevet en stil om selvmord og en
15år gammel jentes siste ord skrevet i en dagbok? Jeg må ærlig si at jeg treger litt på den fortellingen..

-Cutandcry 

Hei..

I dag er det 8 dager siden sist kutt,og jeg går inn i min 9ende dag i morgen.Jeg har det utrolig vanskelig,og trangen 
kommer litt mer og mer hver dag.Jeg har jo ett mål om og være skadefri til hvertfall søndag,men om jeg klarer mer
så er jo det flott! I dag fikk jeg plutselig for meg at jeg skulle gå og kjøpe nye blader.Det var en lang tur for og komme
frem til butikken.Jeg skulle møte en venninne som bor der,men jeg gikk først for og kjøpe bladene.Noe hun ikke
visste om.Så jeg var med henne en stund før vi gikk innom til en annen venninne litt før jeg gikk hjem igjen.
Var jo koselig og være med de da! Fikk humøret opp der og da.Men veien hjem igjen var tung.Jeg var sliten både
fysisk og psykisk.Jeg gikk faktisk og snakket med meg selv nesten hele veien hjem,men det eneste jeg kan
huske fra hva jeg snakket om var hvorfor jeg enda var i live.Hvorfor jeg ikke hadde tatt livet mitt før.
Jeg har faktisk begynt på mine selvmordsbrev til de jeg skal skrive til.Det er skremmende og sitte
å skrive forvell til mine kjære,men føler også at det er riktig på en måte.
Jeg håper virkelig jeg kommer meg ut av dette,for noe i meg ønsker ikke døden.. 

-Cutandcry

Hei!

Jeg har gått i kortarmet hele skoledagen i dag! Det var utrolig skummelt,og ett stort steg for meg og ta.Men jeg
hadde med en tynn jakke om det skulle bli for vanskelig,men den brukte jeg ikke! Jeg fikk noen blikk,og en kommentar
fra en venninne av meg som allerede vet om selvskadingen.Var litt ekkelt når jeg merket at folk sto fast med blikket
på armen min.Men jeg bare snudde meg rundt og latet som jeg så på noe.Med andre ord,overså dem! Noen av
arrene har faktisk begynt og blekne i solen,noe som både er bra og ikke bra. Det er bra for da slipper jeg blikk og slik,
men ikke bra for jeg sliter med og se armen min "ren" om jeg skal si det slik.Jeg får skadetrang når sårene gror,og det
ikke er noe mer og se.Noe som er veldig synd,og noe jeg virkelig må jobbe med for og takkle det.
Ble veldig såret av kommentaren jeg fikk av en venninne ang arrene.Hun skulle til og si noe om arrene,men jeg
stoppet henne og sa "ikke gidd og kommenter det".Så sa hun noe slik at det ikke var så fint og se på akkurat.
Akkurat som jeg ikke vet det? Mener hun virkelig at jeg ikke skal få gå i kortarmet bare for jeg har kuttet meg?
Det var veldig trist og høre,jeg hadde vert glad hele dagen,og stolt for at jeg hadde gått i kortarmet.Men når
hun sa det følte jeg at jeg måtte ta på meg en genser igjen,og at jeg ikke hadde låvt til og gå i kortarmet.
Jeg gikk hvertfall hele dagen i kortarmet,og er egentlig glad for jeg gjorde det.Selv om jeg tok handa ut av
syne når det var lærere rundt.Er noen lærere jeg ikke bryr meg om ser det,men andre er jeg redd for skal si noe..

-Cutandcry 

Hei..

Jeg synes egentlig at det er helt grusomt at det er så varmt nå.Jeg hadde gruet meg til sommeren om det ble
fint vær da.Så kommer sommerværet allerede i mai! Alle er så glade for det,men jeg må bare sitte og late som jeg
er glad for det.Varme dager for meg er en utfordring.Alle snakker om og bli brun og hvordan kroppen til hverandre
ser ut.Jeg selv hater kroppen min,og hver gang det blir snakk om kropper mister jeg matlysten og vil bare sulte meg.
Jeg har mye mer vanskelig for og spise nå,og føler trang til og trene.I tillegg har jeg ett problem med hvordan jeg skal
kle meg.Jeg kan ikke gå i kortarmet pga arr,og vil heller ikke gå med shorts og slike ting for jeg liker ikke kroppen min.
Hva gjør jeg da? Jeg har faktisk tenkt og gå i bukse og en kortarmet bluse ting i morgen.Da har jeg ikke mulighet til
og skjule arr med en genser jeg bare kan dra ned igjen.Men jeg er veldig usikker om jeg våger.Synes det er skummelt
med tanke på alle som kan se det,elever og lærere.Tenk om noen spør om noe,hva svarer jeg da?

-Cutandcry 

Jeg blir nødt til og holde meg hjemme fra skolen i morgen.Jeg er helt utslitt,og vi skal plutselig til 
stranda med klassen.Ikke noe gøy og være på stranda med en klasse og lærer som ikke vet
at jeg er selvskader.Tenk om jeg får spørsmål og blikk,det takler jeg hvertfall ikke på skolen!

Jeg har også egentlig en avtale med sosaillæreren i morgen.Skulle snakke med henne i
morgen,men det får jeg bare glemme nå.Jeg kan ikke gå på skolen i morgen.Jeg skal
sende henne en mail i kveld ang de positive tingene hvertfall.Om jeg skriver noe om
at jeg ikke vil på skolen pga det med stranden,det vet jeg ikke.

Må lyge til mamma om at jeg er syk.Klarer ikke og si ting slik det er til henne hvertfall..
Tror forresten hun skal ringe til familievernkontoret eller noe sånt,så en lapp på kjøkkenet ang det..

-Cutandcry 

Hei..

Har faktisk hatt en herlig dag i dag.Var først borte hos naboen og klippet plenen for hun siden hun er gammel
og ikke kan gjøre det selv.Så var jeg med en vennine ute,før vi gikk opp til fotballbanen for hun skulle spille kamp.
Der møtte jeg også mariaquue! Hun får meg alltid i godt humør,alltid noe morsomt og si som får meg til og smile!
Etter fotballkampen var jeg med laget hennes og noen andre for og se når de badet.Kjenner virkelig på kroppen at 
den er sliten nå! Har også gått mye i kortarmet i dag! Synes det er utrolig vanskelig,men jeg prøver meg sakte fremover.
Jeg kan jo ikke alltid gjemme meg heller,så en plass må jeg starte! Føles godt og slippe og skjule seg til tider,men 
om det blir for mye folk rundt meg er det mye vanskligere.Jeg er rask med og skjule arrene om jeg må!
Blir veldig usikker og redd når jeg går i kortarmet også,ikke at arrene er så store osv,men du 
ser godt at det er gjort med vilje,og ikke en ulykke eller noe slik..

-Cutandcry 

Hei..

Sitter bare her og gråter,og er redd.Jeg vet noe jeg ikke burde visst.Nå klarer jeg ikke og få tankene
bort.Jeg er redd,og vet ikke hva jeg skal gjøre.Jeg skjelver,og gråter. Jeg har låvet meg selv og ikke
blande andre inn i livet mitt ang det jeg sliter med,så jeg kan heller ikke snakke med noen om det.
Nå vet jeg rett og slett ikke hva jeg skal gjøre.Jeg kan ikke annet enn og gråte.Jeg er så utrolig redd,og skjelver..

-Cutandcry 

Hei..

I går satt jeg meg ett mål,noe som er veldig vanskelig for meg.Jeg er utrolig redd for og ikke klare det,for
da straffer jeg meg enda mer.Men denne gangen er jeg ganske sikker på at jeg klarer det.Jeg skader ikke
så mye nå som døden herjer i hodet på meg.Målet mitt er og være skadefri i en uke fra i går.



 -Cutandcry

Da jeg sa ja til sosiallæreren om og skrive ned positive ting fra hver dag var jeg sikker på at det ikke 
kunne være så vanskelig.Men det var faktisk mye vanskligere enn hva jeg trodde.Det blir enda vanskligere
når jeg tenker på at jeg skal dele det med henne.Noen ting vil jeg ikke dele,så jeg tenker ofte om jeg skal
skrive det eller ikke.Jeg synes det er vanskelig og huske det positive,det er derfor jeg fikk denne "leksa"
av sosiallæreren.Hun ville at jeg skulle prøve og huske det positive som skjedde i løpet av dagen.

Hver kveld før jeg legger meg tenker jeg gjennom dagen,og skriver det positive jeg kommer på ned
i en bok.Det er så mye jeg tenker "skal jeg skrive det,eller blir det for dumt?" Jeg har vanskelig for
og skrive ting i og med at jeg skal dele det med henne.Så jeg skriver bare noen vanlige positive
ting jeg har gjort.Ca 3 punkter fra hver dag.Jeg synes det er flaut at hun skal lese det når jeg er
der,så jeg tenkte jeg skulle sende det på mail til henne kvelden før.

I tillegg skulle jeg prøve og finne ting som gjør meg glad,som får meg til og smile.Noe jeg kanskje
kunne ha på rommet mitt,slik at jeg legger merke til det og ikke trenger og leite det frem når jeg
er i dårlig humør. Jeg har faktisk funnet to ting,og det er ett bilde som søsteren min har laget
til meg.Det står ett ordtak på bilde også har hun pyntet rundt. Det får meg glad med tanke 
på hvem som har laget det,det er fint og se på og gir mening! Den andre tingen er 
en engel som jeg fikk til konfirmasjoen min.Den får meg til og føle håp når ting er vanskelig.
Begge disse tingene har jeg på en hylle på rommet mitt,så de er synlige når jeg har en dårlig dag.

 

-Cutandcry

-Cutandcry